Ny flatsåmaskin vil gi mye bedre avling

"Jeg trodde ikke at såmaskinene var så dårlige”. Sitat fra leser etter å ha lest denne artikkelen.

Innledning

Siden mekaniseringen i landbruket startet på 1700-tallet har radsåmaskin vært enerådende i våronna og man var sikkert fornøyd da med å ha funnet opp en maskin som overtok jobben med å så kornet. (Såmaskinen ble oppfunnet av Jethro Tull i 1701). Import av såmaskiner til Norge startet i 1860 etter at Norges Vel hadde jobbet med såmaskinsaken i 50 år. Den eneste store fornyelsen som har kommet senere er kombisåmaskinen der man også begynte å så kunstgjødselen i rader (med dobbelt avstand). Det har aldri vært noen diskusjon om det. Alt annet er konstant under forandring, bare ikke radsåmaskinen. Jeg ble derfor nysgjerrig på om radsåmaskinen er så entydig perfekt som man har slått seg til ro med eller om det er rom for store forbedringer her som på de fleste andre områder i verden. Det ble en interessant studie fordi det viser seg at her bør utstyret forbedres radikalt.

Naturen gjør det annerledes

Hvis naturen hadde fått bestemme hadde det blitt gjort på en annen måte. Dette kan man se ved at alle frø som har blitt sådd naturlig blir spredd vilkårlig rundt så jevnt fordelt som tilfeldighetene kan få til. Frøene kan da spire og sette røtter uavhengig av de andre frøene fra samme plante og derved få god plass til å sette røtter i alle retninger og derved få næring, lys, fuktighet og forankring uten å måtte konkurrere med de andre frøene fra samme plante. Dette er tydeligvis optimalt siden de plantene som har disse egenskapene med fordeling av frø er de mest fremgangsrike. Noen planter har utviklet seg enda mer avansert ved at frøene eller bærene blir spist av fugler og dyr og som takk blir frøene avlevert på helt andre steder innpakket i naturgjødsel med fuktighet. De har derved helt suverene muligheter for å få en god start.

Ulemper ved kombi radsåmaskinen.

a. Kornsåmaskindelen

Hva har så produsentene av kombimaskiner så gjort? Det ser nesten ut som om de har prøvd å gjøre alt på tvers av hva naturen selv har funnet ut er optimalt. Først lager de såmaskinene slik at de sår kornene i rader med 10-12,5 cm avstand. Det vil si at alle kornene blir liggende tett i tett med avstand bare 3 millimeter og derfor må konkurrere med hverandre om plassen til å sette røtter som senere skal hente næringsstoffer, vann og lys. Forankringen blir dårlig fordi røttene fra hvert korn ofte blir utbredt bare i en retning fordi de andre retningene er opptatt fra andre korn og i tillegg blir stråene bøyd og derved svakere enn de ville blitt hvis de ble sådd jevnt fordelt over hele arealet. Dette kan enhver forvisse seg om ved selvsyn ved å studere røtter og strå fra ferdig utvokste kornstrå. Derfor får man mer tørkeskader, ugress, legde og dårligere lys og opptak av næring og derfor selvfølgelig mindre avling enn man burde. Apropos jevn fordelig av såkornet så har man ikke engang greidd det. Fordelermekanismene i såmaskinene har ujevnt utmatingsareal og derfor mates såkornet ujevnt til og med langs radene. Se bildet 1. En herværende såmaskinleverandør hadde sågar en roterende matermekanisme som bare leverte til en sålabb om gangen og derfor pr. definisjon leverte såkornet i klynger. Sålabbenes utforming sørger også for at kornet delvis blir liggende oppå hverandre og derved "sikrer" ujevn sådybde med forsterkning av de ulempene du akkurat har lest ovenfor.
Alle vi som har jobbet med å sette oss inn i de kryptiske såtabellene og bruksanvisningsforklaringene og forsøkt å få til riktig såmengde ved å kombinere riktig innstilling ved en kombinasjon av innstillingsspaker materhastigheter, justeringshendler og korntyper vet hvilket kunststykke dette er. Siden det er bare en gang i året man gjør det er det nesten som å begynne på nytt hver gang. Alle produsentene har dessuten forskjellige løsninger som gjør at det ikke er lett å rådføre seg med andre.

Bilde 1. Korn og kunstgjødsel burde vært sådd helt jevnt fordelt ved samme dybde. Radsåing gir svært ugunstig plassering av stråene som bildet viser. Dette fabrikatet sår ikke engang jevnt langs radene.

b. Kunstgjødselsåmaskindelen

Men selv om det er ille på korndelen er det bare fornavnet i forhold til kunstgjødseldelen. Her har man greid det kunststykket å plassere labbene med 25 cm avstand lengst mulig vekk i fra kornet. Se figur 2. Røttene på kornplantene må derfor vokse over 6 cm til en side før de støter på nærmeste kunstgjødsel. Hvor langt inn i vekstsesongen er det? Mange uker. Og på den tiden rekker mye av kunstgjødselen å bli brukt opp til å fø ugress og forsvinne med ned i grunnen til grunnvannet. Ugresset får fråtse seg i kunstgjødslet helt alene. Og det takker deg ved å utvikle frodig og flott bladmasse og fortrenge nyttevekstene. Fantastisk. Broren min regnet ut for meg at for hver kilo kunstgjødsel vi får glede av ved at stoffene tas ut som avling forsvinner 3-4 kilo andre steder. I klar tekst: 75 til 80 % av all den kunstgjødselen du kjøper er egentlig bortkastede penger som burde forblitt i dine lommer. Og ikke nok med det. Den overflødige kunstgjødselen brukes til å ødelegge grunnvann, bekker og elver. Ikke rart algene gror godt. Til den andre siden er det enda mye verre. Her må røttene bli over 18 cm for å nå fram til kunstgjødselen og så lange blir de aldri. Plantene blir mer ustabile med røtter som strekker seg mest i en retning og det gir legde som igjen gir avlingstap. Og alt dette skyldes dårlige kombisåmaskinløsninger. Kunstgjødslet burde selvfølgelig vært fordelt helt inntil hvert korn omtrent slik naturen innretter det med frø innpakket i naturgjødsel som beskrevet i kapitelet over. Nesten rart at ikke produsentene sover dårlig om nettene. Det er selvfølgelig unødvendig å skrive at innstillingene på kunstgjødseldelen er like kryptiske som på såkornsiden for det vet du jo allerede.   
Plantene burde heller dekke overflaten mye tidligere slik at de kan utnytte lyset mye bedre og skjerme mot uttørking. Kornplantene vil også skygge for ugresset mye tidligere og mer effektivt og derved gi ugresset mye dårligere vekstvilkår. Den beste naturlige ugressbekjempelse får man ved å gi det mindre lys og næring.

Figur 2. Kombisåmaskin. Røttene på kornene må vokse minst 6 cm før de når nærmeste kunstgjødselrad og hele 18 cm før de når den på motsatt side. Ikke rart tapet er stort.

Løsningen. Flatsåmaskin

Løsningen er selvfølgelig så enkel som å bygge en såmaskin som ikke har alle disse ulempene og som i tillegg har noen andre fordeler.
Først og fremst må den så jevnt over hele arealet og ikke i rader. Se figur 3. Ved 20 kg bygg vil avstanden mellom kornene bli ca 4,8 centimeter. Tenk på hvilket fint areal det gir hver kornplante til å sette røtter jevnt i alle retninger, få lys, ta opp vann og næring, bli rett og sterk danne symmetrisk bladverk som samler mye sol og skjermer for uttørking av jorden og skaper dårlige vekstvilkår for ugress. På den måten vil plantene bære mye foll og få store korn, bli kraftige og derved tåle mer før det oppstår legde. Når kornplantene blir ideelt plassert vil man (ut fra forsøk) kanskje til og med kunne så noe tettere fordi dagens såmengde er optimalisert ut fra såing med radsåmaskin.
Det er også viktig å utforme flatsåmaskinen slik at sådybden blir konstant. 4 centimeter pleier å ansees som ideelt. Hvis alle kornene ligger like dypt sikrer det jevnere spiring som i sin tur gir jevnere modning, bedre forankring, mindre legde og derved bedre kornkvalitet. Kort sagt større avling.
Det viktigste for kunstgjødseldelen er at den sår helt jevnt akkurat på samme sted som kornet slik at kornet får ideelt med næring allerede fra starten og minst mulig kunstgjødsel forsvinner andre steder.
For begge materne gjelder at fordelermekanismen vil bli utformet slik at den sår helt jevnt hele tiden i tillegg til at kornet blåses på plass og derved ikke samler seg i klynger. Materen som bestemmer såmengde vil forberedes for GPS-styring, slik at såmengde både av korn og kunstgjødsel automatisk kan tilpasses avlingsdata som samles i skurtreskeren. Og den må være mye enklere å innstille og etterprøve.

Figur 3. Flatsåmaskin. Korn og kunstgjødsel jevnt fordelt. Røttene må bare vokse 0,75 cm fra kornet (i snitt) før det når en gjødselperle. Kornet ledes i samme sårør som gjødslet for å få gjødselstøv på kornoverflaten og derved ideelle vekstforhold.

Økt fortjeneste

Hvor mye du tjener ved å skifte til Flatsåmaskin må du vurdere selv. Du kjenner din egen jord og kan derfor best vurdere hvor stort avlingsøkning du bør kunne få år om annet. Her er det rom for store positive overraskelser. (Den enormt forbedrede avlingsøkningen man fikk når man starte å bruke radsåmaskin i stedet for å kaste kornet for hånd utover åkeren var opptil åtte ganger økt avling!) Hvis du kan øke avlingen med for eksempel 150 kg per dekar, få jevnere kvalitet, mindre legde og derved bedre innhøsting og lavere vanninnhold, så blir det fort mye penger av det og alt sammen er økt fortjeneste fordi alle driftutgiftene allerede er betalt og arbeidet er jo det samme med unntak av kostnader til kunstgjødsel og sprøytemidler som vil bli lavere. 150 kg ekstra per dekar blir 150.000 kroner pr år ved 500 dekar.

Refleksjoner

"Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll". Det viser at allerede for 2000 år siden var viktigheten av dette så kjent at det ble brukt i "Lignelsen om såmannen" for å illustrere andre forhold. Og likevel har altså dagens såmaskiner så store svakheter som beskrevet tidligere i denne artikkelen. Det er egentlig litt utrolig, men slik blir det ofte når de forskjellige produsentene har kopiert hverandre ukritisk fordi de regnet med at førstemann visste hva han gjorde uten at de analyserte det nærmere. Det som alle tydeligvis har konsentrert seg om er å få til en fordeling pr dekar av korn og kunstgjødsel men oversett at det som virkelig betyr noe er vekstvilkårene for hvert enkelt korn. For hvert enkelte korn vokser bare ut fra hvilke vilkår det blir tilbudt og ikke ut fra gjennomsnittet per dekar og derfor har alle produsentene kommet opp i dette "uføret".
Ja, hva gjør vi så? De fleste vil nå garantert si at hvis det hadde vært mulig så hadde noen gjort det før eller foreslå at hvis jeg har en så god løsning på dette så kan jeg jo bare gå til landbruksmaskinprodusentene for de har så god greie på dette og da vil de kjøpe løsningen og sette i gang å produsere den. Feil og riktig. Etter mange års erfaring med utvikling og oppfinnelser (en ganske stor internasjonalt) vil følgende skje: Først vil produsentene prøve å fortelle at jeg tar feil, argumentere sterkt for sine nåværende løsninger, kreve "dokumentasjon av resultatene" fra et uavhengig institutt og prøve og "bevise" at det ikke er teknisk gjennomførbart. Når det ikke nytter lenger vil de si at dette har de tenkt på lenge, men funnet ut at det ikke er effektivt, for kostbart osv. Deretter vil de kreve å få se min løsning for "å teste ut om den virker" mens de i virkeligheten bare vil se hvordan den er bygd opp for å kunne plagiere den gratis.
Nei, skal vi komme i gang med å få bygd opp produksjon av disse nye såmaskinene, må vi bygge opp ny produksjon fra grunnen av for og samtidig få inn en forståelse av viktigheten av hele tiden å fremskaffe nye og bedre løsninger. Dette kan skje ved at interessen, blant gårdbrukerne, for slike såmaskiner er stor nok til at det lønner seg å sette i gang effektiv serieproduksjon. Jo lenger det går, jo mer er det deg som gårdbruker som får lide ved at avlingen blir mindre enn nødvendig hvert år. Sikkert litt ergerlig, men derfor er det viktig å få gjort noe med det nå, så fort som mulig. Påstand! Når flatsåmaskinen kommer på markedet vil det skje det samme som skjedde med 35mm fotografiapparat etter at digitalkameraet kom på markedet. Ingen ville kjøpe det uansett pris.
Hvis du kan være interessert eller har synspunkter bør du kontakte oss på email:flagro@fladby.com slik at vi får kartlagt interessen. Internet: http://flagro.fladby.com Jo flere som er interessert jo fortere kan vi starte produksjonen.

© Tron-Halvard Fladby/ 22.12.2005